Lyster, høsten 1756. Bygda pustet lettet ut nå som det så ut til at koppeepidemien var over og sigøynerne hadde reist. Men Ravi og datteren Reina visste at de fremmede fremdeles gjemte seg der. De to var ikke redde disse underlige, mørke menneskene, tvert imot følte de på et vis at de så et speilbilde av seg selv i dem. Med slektstre.
