Helge Torvund skriver om skjønnheten i alt som er skapt, og fortrøstningen i det skjønne for den som er oppmerksom og ser. Og magien i at denne gnisten i skapelsen kan overføres via bilde, skrift, lyd til den seende, lyttende, lesende. Og han skriver om liv, død og kjærlighet.]]>
