Alt jeg skylder deg er juling

En knyttneve av en roman. Jeg knocker ikke ned gamle folk. Jeg slår ikke jenter, barn eller hunder. Ikke handikappede, kortvokste eller feiginger som aldri slår tilbake heller. Jeg kliner ikke til folk som ikke fortjener det. Ikke slår jeg fordi jeg er full eller har kjørt i meg dop. Jeg slår ikke bare for å slå. Jeg slår ikke engang alle som fortjener det. Og jeg sparker ikke folk i hodet når de allerede ligger på bakken og ynker seg.

Men jeg slåss.

Møt Herman. Han som har sårskorper på knokene. Og som nekter å si unnskyld.

Møt Silje. Hun som har laget en helt spesiell navneliste.

Er det ikke på tide at noen tar igjen?