Det hender fra tid til annen at et bokverk så å si går inn som en del av selvbildet til et helt folk. ”Alvdalstrilogien” – Simen, Bror min og Bonden – er et slikt verk. Aukrusts fortellinger har sneket seg inn i det norske folks hjerter, for dette er barndomsskildringer som krysser alle aldersgrenser, og som ikke kjenner geografiske hindre eller sosiale skillelinjer.
Det har blitt sagt at Kjell Aukrust hadde den sjeldne evnen til å se det store i det velse, det evige i det hverdagslige, og det ubegripelige i det alminnelige. Historiene fra det som utgjør Alvdalstriologien, er et bevis på nettopp dette.
