To ganger ble Abélards skrifter brent som kjetterske, i 1121 og 1140. Som filosof ble han snart glemt, men han og Héloïse lever som nesten mytiske skikkelser gjennom sin berømte brevveksling. Den unge feterte pariserfilosof endte sine dager som en ydmyk og from klosterbror, men hans arbeider viser et overlegent intellekt og en uredd forsvarer av tankens frihet. Betydelige deler av hans verk fortjener å hentes frem fra glemselen, og ikke minst gjelder det hans «Etikk eller boken som kalles Kjenn deg selv», der han klart gjør seg til talsmann for det synspunkt at man må dømmes ikke etter handlingen som sådan, men etter hensikten bak den. Ellers er det selve brevvekslingen mellom de to som for alltid vil leve i den europeiske kulturelle og litterære tradisjon.]]>
