Det er en roman om livet i den avsperrede bydelen, den tyske kadaverdisiplinen, det drepende slavearbeidet, sultedøden og de forgjeves fluktforsøkene. Paradoksalt nok handler det også om overlevelseskunst og livsvilje.
"De fattige i Lódz" bygger i stor grad på "Ghettokrøniken", et 3000 siders dokument som ble skrevet av byens innbyggerne, og som i seg selv vitner om livsmot. Ghettoen hadde 250 000 beboere da den ble opprettet, bare noen hundre overlevde.]]>
