I denne andre romanen om historiene om tatrene i Norge fører Britt Karin Larsen handlingen fra tidlig 20-tall og frem til fredsdagen 8. mai 1945. Vi følger fremdeles de fire taterfamiliene vi ble kjent med i De som ser etter tegn i et vakkert mylder av episodiske småstykker der motsetningene mellom disse reisende og storsamfunnet er markant. I De usynliges by vinner ikke bare ideene om rasehygiene innpass de gjør seg også konkret gjeldene.