Det flager i byen og paa havnen (1884) er en psykologisk roman om arv og slektsansvar, skrevet under innflytelse av Zola og darwinismen, tankeretninger som lett kan gi utslag i fatalisme. Bjørnson anvender imidlertid dette tankegods med optimisme, at også tilegnede egenskaper skulle kunne være nedarvbare ville åpne for en heving av samfunnsmoralen. Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) gjorde seg kjent som en uredd intellektuell og en kompromissløs samfunnsdebattant. Han omtales som en vital og ekspansiv personlighet, noe som gjenspeiles i forfatterskapet. For dette ble han i 1903 hedret med Nobelprisen.