Det framande landet

«For en boblende, berusende dikt-debut! Carl Frode Tillers langdikt fyller meg med skrekkblandet jubel. (...) Det er forvirrende, det er tøft og det fungerer. (...) Voluspå har tålt tidens tann i tusen år. Hvor lenge Tillers ord blir stående, vet ingen. Jeg spår at det blir lenge.» Anne Cathrine Straume, NRK

«Carl Frode Tillers første diktsamling albuer seg vei inn i leserens hverdag. Dette kaller jeg poesi! (...) I denne boka skriver Tiller både presist og gnistrende. Ikke noe sted tenker jeg at det er noe overflødig i denne teksten. (...) Han lar alle slags epoker gli over i hverandre og gi farge til hverandre, uten at det blir vagt eller virker pretensiøst. Han guider leseren til ulike punkter der fortid, nåtid og framtid møtes, og han gjør det på uhyre inspirerende måter.» Espen Grønlie, Dagbladet (Terningkast 6)

«Nyskapande diktdebut frå Carl Frode Tiller. Carl Frode Tiller har med «Det framande landet» skrive ei klok og medrivande bok, faktisk også full av humor. Les den helst fleire gonger, gjerne høgt saman med fleire!» Rolv Nøtvik Jakobsen, Vårt Land

«Det er med vrede, sorg og håp Tiller beskriver en utvikling med massakrer, kriger og masseutryddelser av arter på jorden. (...) Det er en burlesk humor i denne håpløsheten som gløder i den poetiske strategien og som forhindrer at det smertefulle ikke bunner ut i patetisk klaging. (...) Tiller bøyer språket som det faller han inn; fantasiens språklige sinnsstemninger med absurde, paradoksale setninger og metaforer fyller leseren med stor undring og beundring. Han korresponderer godt med det farlige og dunkle, men det skinner også lys inn i tekstene.» Stein Roll, Adresseavisen (Terningkast 5)

«Carl Frode Tillers diktdebut tek oss med på ei vill ferd i tid og rom. Tillers poetiske språk liknar på mange måtar den rasktflytande prosaen i romanane, men den biletskapande evna kjem endå tydlegare til sin rett. (...) Etter å ha lese Det framande landet kan eg berre slå fast at Tiller estetisk og intellektuelt verkeleg driv det kunstnarlege prosjektet sitt mot evigheita - og vidare.» Merete Røsvik, Klassekampen]]>