Berit er fortvilet, for folk i bygda nekter fortsatt å oppsøke Gunnar når de blir syke.
Berit gikk ned og satte seg på plassen sin. Selv om ingen så direkte på henne, kjente hun blikkene deres som knivspisser i ryggen. Hun stirret ned i fanget. Om ikke dette hjalp, ville de bli nødt til å flytte. Men da ville hun i det minste vite at hun hadde gjort det hun kunne.
Ragnhild blir usikker på hva hun bør gjøre når både Erik og Anders forteller at de har følelser for henne.