24 år gammel blir hun lagt inn til avrusing etter å ha havnet på legevakten med 3,2 i promille. Problemet var ikke at hun drakk så mye én kveld. Problemet var at alkohol hadde blitt selvmedisinering.
På rehab er det vanskelig å forholde seg til alt hun aldri har forhold seg til, og umulig å godta at hun har havnet samme sted som alkoholikere og rusmisbrukere. Dagboken hun skriver blir derfor hennes beste samtalepartner i refleksjonene rundt hva som gikk galt. Hvorfor drikker hun så mye? Når ble rusen en løsning på usikkerheten og sårbarheten hun kjente inni seg? Hvor mange på hennes alder sliter med det samme? Hva skal hun gjøre nå?
Festjenter gråter aldri er en uvanlig åpenhjertig skildring av et festmiljø i Oslo vi sjelden får innblikk i. Vennegjenger, cocktails og konserter smelter sammen med traumer, depresjon og angst: Det er gøy å være festjente helt til det ikke er gøy lenger.]]>
