I essaysamlingen Forrådte testamenter videreutvikler Milan Kundera sine synspunkter om den europeiske romanen. Han beskriver romanens humoristiske ånd, dens spesielle slektskap med musikken, og dens eksistensielle visdom.
Kundera undersøker erindringen som glemselens form, indiskresjonen som vanen og regelen, og vår omgang med avdødes vilje. Forfatteren dokumenterer hvordan vi har forrådt de kunstneriske testamentene til sentrale skikkelser som Bach og Beethoven, Stravinski og Janácek, Rabelais og Cervantes, Flaubert og Joyce, Musil og Hemingway, Kafka og Rushdie.
For første gang foreligger Milan Kunderas samlede romaner, essays og noveller på norsk, med omslagsillustrasjoner av forfatteren selv.
