Ei lita jente i et barneselskap sitter og tygger på en menneskeknokkel. Knokkelen stammer fra et byggefelt i nærheten der ungene pleier å leke, og alt tyder på at det skjedde ei kriminell handling her for omkring femti år siden. Det viser seg at det har bodd en mann her hvis kone forsvant sporløst under krigen. Nesten alle som kunne hatt noe å fortelle om saka er døde, men det fortelles om ei grønnkledd kvinne som ofte er å se i området. Erlendur tar opp jakten på kvinna og han gir seg ikke før graven har røpet sin hemmelighet. Dette er den fjerde romanen om Erlendur, men den andre som er oversatt til norsk.