«Av og til er hun så sliten når hun legger seg om kvelden. Sliten i hver eneste muskel, sliten helt inn til beinet. Jeg kunne gitt meg, tenker hun, Mona kunne flytte inn hit igjen, vi kunne ligge og prate med nattlampene på og Mona kunne krype oppi til meg og jeg kunne være som henne; myk, rund. Men det går ikke, hun blir så redd når hun tenker den tanken, hun forsvinner i den, blir borte. Hvem er hun da? Hun kan ikke være Mona. Det går ikke, det er umulig. Jeg kan ikke være Mona, tenker hun, jeg må være meg, Vanja.» Mona og Vanja er eneggede tvillinger. Romanen følger søstrene gjennom tre viktige halvår av deres liv, hvor forsøket på å skape sin egen identitet får dramatiske konsekvenser.
