I unåde

Tankene hennes ble avbrutt av en som banet seg bredskuldret forbi så Ella nesten gled på skiene. «Ikke lat som du bryr deg,» snerret Espen, så lavt at bare hun og Astrid kunne høre det. Kinnene hans var frostbitte, og det lyseblonde håret sto til alle kanter. «Du er her bare på grunn av leia.» «Det var ikke Signe som dro til Drøbak for å forspille stillingen min og lyve om at et familiemedlem lå for døden!» glapp det ut av henne før hun rakk å besinne seg.]]>