Boken ble godt mottatt blant de fleste kritikere som fant skildringen av leiegården og de merkelige menneskene som bodde der både overbevisende og levende. «Som i Zolas romaner er det huset, gaten, kneipen, tingene, objektene - som lever, ånder og rører seg og utfolder makt og kraft og indflytelse til godt og ondt,» skrev Carl Nærup.]]>