«Jeg begjærer bare to ting, miss Endacott, ubetinget lydighet og lojalitet.»
Mary fnyser for seg selv. Det gjelder kanskje for jarlens tøylesløse soldater, men hun har ikke til hensikt å stille opp på noe sånt. Marys far har lært henne alt om selvstendighet og det å tenke selv. Ingen aristokrat - hvor stilig han enn er - skal få sette henne på plass.
Lord Randall er rasende! Adelsslektens «lykkesverd» er forsvunnet - og dette sverdet må de ha i den avgjørende kampen ved Waterloo. Men kanskje kan tankens kraft holde denne gangen? Alt er jo annerledes nå som han har truffet miss Endacott. Kan den store og eneste kjærligheten bære ham gjennom kampene?
