Sammen med fetteren rir Alva til Finnemarka, og smykkesteinen fra mormor leder henne på rett vei.
- Skrinet! utbrøt Anders Marelius.
- Vi fant det! sa Alva like begeistret som fetteren.
- Ta det med til Una. Slik hun ba deg om.
Alva nikket. Men nå som hun sto der med skrinet i hendene, ble hun plutselig grepet av en voldsom uro. Hun så mormorens ansikt for seg. - Vi må ri hjem igjen nå.