Maren er full av eventyrlyst og vil legge København for sine føtter. Men kan hun stole på alle hun møter?
«Du, Maren ...?» Ewald la hendene forsiktig om skuldrene hennes og fikk henne til å se på seg. Et smil lurte i munnviken hans.
Plutselig trakk han henne inntil seg og kysset henne. Ikke et forsiktig, prøvende kyss, men et direkte, varmt, krevende kyss.
Iselin nyter miljøforandringen, og et uventet møte i skogen gir henne innpass ved hoffet. Men å involvere seg i denne kretsen viser seg å være som å stikke hånden i et vepsebol ...