Den pensjonerte barnevernspedagogen Solfrid Alstad brenner for barnevernet og gir oss et unikt innblikk i en lukket verden. Hun forteller en rekke dramatiske, rystende, men også rørende og positive historier fra 40 år i barnevernet, inkludert 20 år i førstelinjetjenesten. Hun ønsker å fylle tomrommet mellom ytterpunktene i en polarisert debatt ved å skildre hva som egentlig foregår på dette området. Hvordan fattes vedtak om akuttplasseringer? Hvordan følges barn, foreldre og fosterforeldre opp? Og hva blir konsekvenser for mennesker i krise?
Alstad frykter et kaldere barnevern der empati og fagkunnskap må vike for regelrytteri og bastante oppfatninger. Det vil til syvende og sist ramme de svakeste blant oss.]]>
