Rikka Gan (1904) regnes som Jølsens ypperste verk og en dristig fornyelse av den gotiske roman. Fremherskende motiver er død og dysterhet, depresjon og driftsstyrte liv. Kvinnen i en tilstand av oppløsning var ikke daglig lesing i samtiden, men her samstilles Rikka, som "verken bryr seg om Gud eller fan", med slektsgården Gan, preget av nedgang og oppbrudd. Ragnhild Jølsen (1875–1908) hadde mytisk ry som bohem og tok sin plass blant de unge døde. Hennes litterære produksjon er liten av omfang, men høyt vurdert. Gårdskultur og skogsnatur utgjør rammeverket i forfatterskapet, som også henter materiale fra myter og sagn. Jølsens skrivekunst er blitt beskrevet som fatalistisk og dekadent, heri ligger kanskje også den stadige fascinasjonskraft.
