Emma blir vekket av en lyd, og ser at det er moren som forsvinner ut i mørket. Fullt påkledd, som om det var morgen. – Mor! ropte hun. – Mor! Så sto hun en stund og lyttet, men det eneste hun hørte, var den jevne rytmen av bølgene. Månesigden tittet frem igjen, og i et glimt så hun noe hvitt ute ved bryggen, og en bevegelse i vannet. Panikken grep henne.
