"Melankolien har alltid gjennomsyret Indridasons romaner, slik også her. Men dessuten er krim-elementet tydeligere enn i de siste bøkene og Indridason generelt i storform. Slik at «Tvekampen» blir en av de sterkeste krimbøkene islendingen har levert og en personlig Indridason-favoritt for meg."
