Savn, svik og ensomhet preget de første årene i atten år gamle Solveig Knutsdatters liv. Som barn ble hun og den eldre broren Harald sendt på legd. Ikke i samme familie, men hver for seg. Smerten over atskillelsen sitter dypt i Solveig.
Nå er de til hennes glede gjenforent i lensmannsgården, der de begge har tjeneste. Det er også andre gode hendelser i ungjentas liv - den spirende forelskelsen mellom henne og Tore, yngstesønnen på gården.
Alt får en brå vending da Haralds stefar blir funnet drept. Knivstukket på vei hjem etter et drikkegilde. Ganske raskt rettes mistanken mot Harald, som på sin side ikke kan gjøre rede for noe av det som skjedde kvelden i forveien. Han var døddrukken og husker ingen ting.
En av deltakerne på svirelaget har sett noe, sier han, og det han har sett, er ikke til Haralds fordel. Men han kan holde tett om det han har sett, sier han til Solveig, om hun forstår at det er i hennes beste interesse at han holder munn ...
Solveig står overfor et umenneskelig valg. Hun føler seg låst. Hennes lojalitet til broren er sterk. Men er hun villig til å ofre alt for ham?
