Det er julekveld, og alle er samlet på Solthun. Gamle-Henrik surrer mer og mer, og det blir lagt merke til ... - Du e så vakker ei frøken, smilte Gamle-Henrik og kløp Alvilde lett i kinnet. - Men æ får vel vare mæ før ho Alma. Rebekka kvalte et gisp. Hva var det han sa? Trodde han ...? Olette reiser til Kabelvaag for å høre om lensmannen har mottatt søknaden hennes. Han sier at han ikke har sett på den ennå, og da hun går, føler hun seg latterliggjort. Det liker hun ikke, så hun bestemmer seg for at hun jammen skal vise dem!
