"Kransen" fra 1920 er første del i Sigrid Undsets storhetsverk om Kristin Lavransdatter. Her får du høre om Kristins oppvekst på Jørundgård og hennes opphold ved Nonneseter kloster i Oslo. Kristin er tett knyttet til faren Lavrans, men velger å gifte seg med Erlend Nikulaussøn, fremfor farens fortrukne valg Simon Darre. Det er Anne Ryg som leser.

Kristin Lavransdatter

"Korset" er tredje bind i trilogien om Kristin Lavransdatter, et verk Sigrid Undset fikk Nobelprisen i litteratur for i 1928. Handlingen i trilogien er lagt til første halvdel av 1300-tallet, og "Korset" avslutter historien om Kristin og Erlend og deres konfliktfylte kjærlighetssamliv. Som gammel ser Kristin endelig sammenhengene mellom sitt jordiske liv og forholdet til Gud. Hun vandrer pilegrimsveien til Nidaros, der hun avslutter sin livsgjerning som nonne i et kloster.

"Husfrue" fra 1921 er andre del i Sigrid Undsets storhetsverk om Kristin Lavransdatter, og handler om det spenningsfylte samlivet mellom Kristin og Erlend. Kristin er nå mor og husfrue på Husaby i Skaun. Kjærligheten til Erlend er ikke like sterk, og livet med ham blir ikke slik hun hadde tenkt seg. Kristin tar på seg ansvaret for gården og ansvaret for barna. Erlend er lettsindig og bekymringsløs og krenker henne ved flere anledninger. Kristin tilgir, men klarer ikke å glemme. Hun sliter også med skyldfølelse overfor både foreldrene og Gud. Hun legger derfor ut på botsgang til Olav den hellige i Nidarosdomen for å få forlatelse for sine synder.

Kransen er første bind i trilogien om Kristin Lavransdatter, et verk Sigrid Undset fikk Nobelprisen i litteratur for i 1928. Handlingen er lagt til første halvdel av 1300-tallet, og Kransen forteller om Kristins oppvekst og ungdom og hennes nære forhold til faren - storbonden Lavrans. Hun er trolovet med Simon, sønnen på nabogården, men Kristin forelsker seg i den staslige adelsmannen Erlend av Husaby. Hun setter seg opp mot familie, slekt og kirke og trasser seg til ekteskap med Erlend. Da bærer hun allerede hans barn.

"Jenny" vakte stor oppmerksomhet og livlig diskusjon da den kom ut i 1911. Den er en dyptgående psykologisk studie, skrevet med intensitet og regnet som en av tidens store realistiske romaner.

Jenny

I 1925 utkom Olav Audunssøn i Hestviken, en historisk roman fra slutten av 1200- og begynnelsen av 1300-tallet. Romanen fører på mange måter videre tematikken fra Kristin Lavransdatter - det handler om skyld og anger, om konflikten mellom egenviljen og gudsviljen. Den trenger også inn i puberteten og seksualitetens mysterium, og viser det følelseskaos den seksuelle oppvåkning kan føre med seg.

Olav Audunssøn

Olav Audunssøn i Hestviken

Korset er tredje bind i trilogien om Kristin Lavransdatter, et verk Sigrid Undset fikk Nobelprisen i litteratur for i 1928. Handlingen i trilogien er lagt til første halvdel av 1300-tallet, og Korset avslutter historien om Kristin og Erlend og deres konfliktfylte kjærlighetssamliv. Som gammel ser Kristin endelig sammenhengene mellom sitt jordiske liv og forholdet til Gud. Hun vandrer pilegrimsveien til Nidaros, der hun avslutter sin livsgjerning som nonne i et kloster.

Kristin Lavransdatter er beretningen om den smukke Kristins liv fra fødsel til død i middelalderens Norge, et liv præget af stor kærlighed, fortvivlelse og dyb tro. Kristin er en stolt kvinde, født med et usædvanligt varmt, krævende og gavmildt sind. Kristin Lavransdatters forældre har bestemt, at hun skal gifte sig med Simon Andressøn, søn af en ridder og et godt parti tillige. Men inden giftemålet må Kristin på grund af sin unge alder tilbringe et år i kloster i Oslo. Her møder hun den smukke Erlend Nikulaussøn, ridder og af ædel byrd. De forelsker sig inderligt i hinanden, og Kristin ved, at det er Erland hun vil tilbringe sit liv med. Derfor er det med sorg i hjertet, at hun trodser sine forældre og bryder sit ægteskabsløfte til Simon. Kristin og Erland gifter sig og får sammen otte sønner. Men hele sit liv kæmper Kirstin med en stor skyldfølelse overfor både sine forældre og Gud. Fortællingen om Kristin Lavransdatter skildrer slægten op gennem generationer med Norges historie og natur omkring år 1300 som fængslende baggrund. Kristin Lavransdatter består af romanerne Kransen, Husfrue og Korset. Trilogien udkom i perioden 1920-22 og blev filmatiseret af Liv Ullman i 1996. Sigrid Undset (1882-1949) blev født i Kalundborg og opvoksede i Norge. Hun modtog nobelprisen i litteratur i 1928. Det skrev anmelderne om Kristin Lavrandsdatter: "De tre bind er på tilsammen næsten 1000 sider – men romanen taber ikke på noget tidspunkt højde. Handlingen er medrivende og dramatisk. Her er stor og vedvarende kærlighed – mellem kvinde og mand, mellem forældre og børn, mellem venner. Her er sorg, lidelse og død. Her er svigt og sammenhold. Personerne er sammensatte – de er overbevisende beskrevet som mennesker på godt og ondt." - Litteratursiden "Kristin Lavransdatter er en lyst for læseren, og den er en af de romaner, som man vender tilbage til mange gange i sit liv. Det skyldes nok, at romanen, selv om den er en historisk roman, i så høj grad også er styret af det moderne menneskes - især den moderne kvindes - længsler." - Forfatterweb "historien om Kristin Lavransdatter er et af de smukkeste kvindeportrætter i verdenslitteraturen." - Gitte Raaschou, bibliotekar

Kristin Lavransdatter - Kransen

"Olav Audunssøn i Hestviken" er første bok i tobindsverket om Olav som hele livet fører kampen mellom egen vilje og Guds lov. Handlingen foregår rundt Oslo-fjorden på slutten av 1200-tallet og begynnelsen av 1300-tallet. Olavs sjelekvaler dreier seg om de allmenngyldige og menneskelige emnene; om forholdet mellom begjær og kjærlighet, ektemann og hustru, foreldre og barn. Fortellingen om den unge Olav og Ingunns reise til Hamar der de oppdager hverandre som mann og kvinne, er en vakker kjærlighetshistorie. Men alt har sin pris, og mørke krefter driver inn i Olavs sinn og gjerning. "Olav Audunssøn i Hestviken" utkom første gang i 1925. Dette er en e-bok.

11 år gamle Sigurd Jonsson og vennene Ivar og Helge Arnesson vokser opp på en storgård i Telemark omkring år 1255. En dag opplever de noe som får presten Sira Erik til å gripe inn. Han tar guttene med seg til klosteret på Hovedøya, der de får hilse på Håkon Håkonssøns sønner. Dette møtet skal komme til å bety et vendepunkt i guttenes liv.

Sigurd og hans tapre venner

Olav fortsette sin kamp for å forstå livet og de sterke kreftene som driver menneskene. Selv om han ønsker å leve et godt og riktig liv, floker det seg til for ham, og kampen mellom egen vilje og Guds lov blir sterk og farlig. Først bortforklarer Olav sin egen skyld og klandrer Gud og omgivelsene for de ulykker som skjer, og for at hans gjerninger gjenspeiles i barnas skjebner. Men til slutt innser han eget behov for tilgivelse, skrifte og botsgang. Handlingen foregår rundt Oslofjorden på slutten av 1200-tallet og begynnelsen av 1300-tallet.

Ødemarken

Nathalie er en moderne kvinne av sin tid; hun er frigjort, har god utdannelse og en ledende yrkesstilling. Hun har vært gift med Sigurd i seksten år, men de har ingen barn. Likevel har ekteskapet deres vært lykkelig - og trygt, tror Nathalie. Men det hjelper ikke at hun er trofast når ektemannen hennes ikke er det. "Den trofaste hustru", som er Undsets siste samtidsroman, vitner også om tiden den er skrevet i: en mellomkrigstid preget av nazismens oppblomstring og diskusjoner om menneskeverdet.

Den trofaste hustru

Kong Arthur og ridderne av det runde bord er velkjente fra verdenslitteraturen. Boken er en fri gjenfortelling av legendene om Kong Arthur, med utgangspunkt i Thomas Malorys Le Morte d'Arthur fra 1458. Dette var Undsets første bok hvor handlingen var lagt til middelalderen, og den kan sees som en opptakt til de senere middelalderromanene om Kristin Lavransdatter og om Olav Audunssøn. Undset skrev i 1919 at det var den boken hun likte best av alt hun hadde skrevet.

Fortellinger om Kong Arthur og ridderne av Det runde bord

"Elleve år" (1934) inneholder Sigrid Undsets barndomserindringer fra oppveksten i Kristiania. Her kaller fortelleren seg Ingvild, et navn hun velger for å vise sin kjærlighet til faren, arkeologen Ingvald Undset, som ble syk og døde på den tiden hun skriver om. Selve byen blir sett og sanset gjennom den erindrende forfatterens barneøyne, og de voksnes problemer blir forstått og formidlet på det modne barnets vis. Men her er også vide rom for landskap, barnelek og bekymringsløs livsglede.

Elleve år og Tolv år

Elleve år

Husfrue er andre bind i trilogien om Kristin Lavransdatter, et verk Sigrid Undset fikk Nobelprisen i litteratur for i 1928. Handlingen i trilogien er lagt til første halvdel av 1300-tallet, og Husfrue skildrer Kristin og Erlends liv på storgården Husaby. Kristin føder syv sønner, og forholdet til hennes elskede Erlend - som hun egenrådig og mot familiens og kirkens vilje giftet seg med - blir satt på sterke prøver.

De kloke jomfruer er kvinner som øser sin omsorg og varme over andres barn. De møter svik og uforstand, og alltid har de motstanderen inn på livet: kvinner som lever av sitt kjønn, de dårlige jomfruer som menn faller for. Som i så mange Undset-noveller møter vi karakterer som lever videre i leserens sinn.

De kloke jomfruer

De første bøkene til Sigrid Undset handler om moderne kvinner som lengter etter å bryte ut av den grå hverdagen. Kvinner som er skuffet over livet i ekteskapet, eller kvinner som drømmer om et selvstendig liv - og om den altoppslukende kjærligheten. "Den lykkelige alder" fra 1908 består av fire noveller om datidens kvinner i Kristiania; kvinner i kontorene, butikkene eller på skolen. Novellene skildrer deres hverdag og den evige lengselen etter kjærlighet. "Ungdom" er Sigrid Undsets eneste diktsamling, den utkom i 1910, men diktene skrev hun før hun debuterte i 1907 og før hun fylte 20 år, og ungpikestemmen er nærværende i diktene. Dette er en e-bok.

Den lykkelige alder ; Ungdom

"Splinten av trollspeilet" inneholder to kortromaner. To ulike kvinner får sin egen fortelling, "speilvendt" i forhold til den andre. I "Fru Hjelde" møter vi Uni Hjelde, en småbarnsmor som har gitt avkall på en teaterkarriere og forsøkt å glemme ungdomslivet. Men da det dukker opp en gammel bekjent, får hun et mer kritisk blikk på sin hjemmetilværelse idet hun trekkes mellom to menn. Den andre fortellingen, "Fru Waage", gir oss en kvinne som er på desperat jakt etter lykken. Bak seg har hun et havarert ekteskap, og det eneste barnet fikk en tragisk død. Men det viser seg at fenomenet "lykke" kan kjøpes for dyrt. De tre små novellene i "Vårskyer" inneholder bl.a. stemningsbilder av barns liv.

Splinten av trollspeilet ; Vårskyer

Boken forteller om den unge Paul Selmers personlige og religiøse utvikling fra gymnasiastdagene i begynnelsen av århundret og frem til den første verdenskrig. Sentralt står Pauls forhold til Lucy - bruddet med henne og giftermålet med Bjørg.

Paul Selmer

Gymnadenia

Handlingen i boken er lagt til Oslo-dalen på Olav den helliges tid. Vigdis, høvdingedatteren på Vadin, er blitt voldtatt av den unge islendingen VigaLjot. Selv var hun også svak, men dette bare øker hatet og hevnlysten i henne. Barnet som hun får med ham, føder hun ute i villmarken, hvor hun lar det ligge for ulv og bjørn. Men trellene på gården tar seg av barnet, og da Vigdis får det tilbake, våkner morsfølelsen med voldsom styrke. Men hennes stivsinn og beslutning om hevn over barnefaren er fortsatt uforandret.

Fortellingen om Viga-Ljot og Vigdis

"Våren" ble utgitt i 1914, og handler om kjærligheten og ekteskapet mellom Rose Wegener og Torkild Christensen. De har vokst opp sammen og har alltid holdt av hverandre. Rose drømmer om en mann som kan fengsle henne så sterkt at hun blir hans eiendom. Torkild på sin side svermer for den muntre Betzy. Allikevel blir det Rose og Torkild som gifter seg med hverandre. De stifter et hjem, men kommer fra hverandre da de mister sitt første barn. De skilles på en fredelig og dannet måte. Da de møtes etter flere år, gjenopptar de forholdet.

Våren

"I FATTIGE SKJEBNER møter vi fattigdom og urett, lagermann Simonsen som mister arbeidet, og grå kontordamer med pensjonat-tilværelse og drøm om mann og barn. Her er den begavede syersken som sosialt sett står under de fine fruene som bruker hennes elegante kjoler - men som ikke er så nøye med å betale for seg. Kjærlighet betyr stjålne øyeblikk for noen, legitimt velvære for andre. For en av de fattige skjebner, Selma Brøter, forblir kjærligheten en drøm. DE KLOKE JOMFRUER er kvinner som øser sin omsorg og varme over andres barn. De møter svik og uforstand, og alltid har de motstanderen inn på livet: kvinner som lever av sitt kjønn, de dårlige jomfruer som menn faller for. Som i så mange Undset-noveller møter vi karakterer som lever videre i leserens sinn. FATTIGE SKJEBNER utkom i 1917, DE KLOKE JOMFRUER i 1918.

Fattige skjebner

Handlingen i Sigrid Undsets debutroman er lagt til Kristiania og Nordmarka - i omgivelser som Sigrid Undset ofte benyttet i sine samtidsromaner. Marta Benneche er en moderne ung kvinne, preseterist til artium og i full post som lærerinne. I Otto Oulie og hans vakre, sterke skikkelse mener hun å finne kjærligheten. Romanen er skrevet som en dagbok, og gjennom tilbakeblikk lar Marta Oulie årene passere revy - med utgangspunkt i den fatale bekjennelsen: "Jeg har vært min mann utro."

Fru Marta Oulie

Paul Selmer, som vi kjenner fra romanens første del, "Gymnadenia", arbeider som forretningsmann mens verdenskrigen raser i Europa. Men han er mer opptatt av dagliglivets problemer og av å tilegne seg den katolske troen. Hans første kjærlighet, Lucy, dukker opp under tragiske omstendigheter, samtidig med at hans eget ekteskap er alt annet enn vellykket. Det religiøse innslaget i Pauls liv er et fremmedelement i de miljøene han inngår i, og det skaper uro. Kristiania-miljøet er livaktig som alltid i Undsets bøker. Den katolske overbygningen gir romanene om Paul Selmer en spesiell plass blant samtidsromanene.

Den brennende busk

I "Fattige skjebner" møter vi fattigdom og urett, lagermann Simonsen som mister arbeidet, og grå kontordamer med pensjonat-tilværelse og drøm om mann og barn. Her er den begavede syersken som sosialt sett står under de fine fruene som bruker hennes elegante kjoler - men som ikke er så nøye med å betale for seg. Kjærlighet betyr stjålne øyeblikk for noen, legitimt velvære for andre. For en av de fattige skjebner, Selma Brøter, forblir kjærligheten en drøm.

I "Ingunn Steinfinnsdatter" fortsetter Olav sin kamp for å forstå livet og de sterke kreftene som driver menneskene. Selv om Olav ønsker å leve et godt og riktig liv, floker det seg til for ham, og kampen mellom egen vilje og Guds lov blir sterk og farlig. Først bortforklarer Olav sin egen skyld og klandrer Gud og omgivelsene for de ulykker som skjer, og for at hans gjerninger gjenspeiles i barnas skjebner. Men til slutt innser han eget behov for tilgivelse, skrifte og botsgang. Handlingen foregår rundt Oslofjorden på slutten av 1200-tallet og begynnelsen av 1300-tallet.

Ingunn Steinfinnsdatter

Olav Audunssøn har begått en forbrytelse som blir hans livsskjebne. Han vet at det er tilståelse og soning som kreves av ham, men han frykter menneskenes dom og tapet av sin ære. Derfor skjuler han sin hemmelighet og pines hele livet av skyldfølelse. Skildringen av Olavs livsløp hører til det ypperste i norsk historisk diktning.

Olav Audunssøn gifter seg

Veiskillet

I "Fattige skjebner" (1917) møter vi fattigdom og urett, lagermann Simonsen som mister arbeidet, og grå kontordamer med pensjonat-tilværelse og drøm om mann og barn. Her er den begavede syersken som sosialt sett står under de fine fruene som bruker hennes elegante kjoler - men som ikke er så nøye med å betale for seg. Kjærlighet betyr stjålne øyeblikk for noen, legitimt velvære for andre. For en av de fattige skjebner, Selma Brøter, forblir kjærligheten en drøm. "De kloke jomfruer" (1918) er kvinner som øser sin omsorg og varme over andres barn. De møter svik og uforstand, og alltid har de motstanderen inn på livet: kvinner som lever av sitt kjønn, de dårlige jomfruer som menn faller for. Som i så mange Undset-noveller møter vi karakterer som lever videre i leserens sinn.

Fattige skjebner ; De kloke jomfruer

Her vender Undset blikket mot tiden på Bjerkebæk i 1920-årene, da hennes barn fremdeles var små, og hun vekker til live varme, lyse minner som hun deler med leseren. Den kjærlighet til hjemmet som spiller så stor rolle i hennes diktning, kommer klart til uttrykk i denne boken.

Lykkelige dager

Sigrid Undset skrev denne boken i landflyktighet i Amerika under krigen. Hun kaller til live rike, svunne år på Bjerkebæk, da hennes barn ennå var små. Trøst og styrke må forfatteren selv ha hentet i de lyse, varme minner. Og mange vil nok kjenne seg igjen i disse skissene fra de lykkelige dager.

Denne historiske romanen fra slutten av 1200- og begynnelsen av 1300-tallet fører på mange måter tematikken fra Kristin Lavransdatter videre. Olavs sjelekvaler dreier seg om skyld og anger, om konflikten mellom egenviljen og gudsviljen. Forfatteren trenger inn i puberteten og seksualitetens mysterium. Hun viser det følelseskaos den sksuelle oppvåkningen kan føre med seg, og hun beskriver de mørke kreftene som driver inn i Olavs sinn og gjerning.

Olav Audunssøns lykke

Vinteren

"Fru Martha Oulies" var Sigrid Undsets debutroman - formet som en utro hustrus dagbok. Handlingen er lagt til Kristiania og Nordmarka - i omgivelser forfatteren ofte benyttet i sine samtidsromaner. Marta Benneche er en moderne ung kvinne, preseterist til artium og i full post som lærerinne. I Otto Oulie og hans vakre, sterke skikkelse mener hun å finne kjærligheten. Romanen er skrevet som en dagbok, og gjennom tilbakeblikk lar Marta Oulie årene passere revy - med utgangspunkt i den fatale bekjennelsen: "Jeg har vært min mann utro."

Ida Elisabeth gifter seg med ungdomskjæresten Frithjof, men det viser seg å være et feilgrep. Selv er hun ansvarlig og arbeidsom, mens han er et evig sorgløst barn. Hans sidesprang gir Ida Elisabeth muligheten til å komme vekk, og i en ny tilværelse strever hun fortsatt for barna og seg selv. En ny mann dukker opp i hennes liv og dermed en fremtid med en mann hun kan respektere. Men dette reiser nye spørsmål: Hva med forholdet til barna? Er det mulig å fri seg fra sitt første ekteskap og begynne på nytt?

Ida Elisabeth

"Jenny" utkom i 1911 og ble Sigrid Undsets kunstneriske gjennombrudd. Med sin uredde åpenhet om erotiske forbindelser vakte den både oppsikt og forargelse. I dag er den en av klassikerne i norsk litteratur. "Jenny" er romanen om kvinnen som hever en forlovelse og får barn med mannen som skulle ha blitt hennes svigerfar. Og den er en kunstnerroman, for Jenny skal bli kunstmaler. Noen av romanens mest fargerike partier foregår i Roma blant nordiske kunstnere. Sett fra én side møter vi en overbevisende psykologisk studie av en kvinne som er lykkelig med sitt arbeid og som drømmer om harmonisk kjærlighet. Når livet likevel blir for vanskelig, innser Jenny at hun har sviktet sine idealer, og hun blir sin egen dommer.

Da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940, oppholdt den verdenskjente nobelprisvinneren og antinazisten Sigrid Undset seg i Oslo. Hun kom seg hjem til Bjerkebæk på Lillehammer, men bare ti dager senere nærmet tyske soldater seg, og Undset måtte legge ut på flukt. Med bil, båt, tog, fly og slede reiser Undset nærmest jorden rundt. Fra Oslo til Lillehammer, oppover Gudbrandsdalen til Åndalsnes og videre til Mo i Rana. Der tar hun seg over til Sverige, før hun flykter videre til Russland og Japan. Endelig når hun USA og San Fransisco, før New York blir siste stoppested. På veien har hun fått vite at den ene av hennes to sønner har falt i krigen. Tilbake til fremtiden ble skrevet i New York og først utgitt i USA i 1942. Den kom på norsk i 1949. Resultatet er en spontan og livfull skildring av den første tiden med krig i 1940. «Tilbake til fremtiden gir meg eit heilt anna bilete av Undsets språk, personlegdom og idéverd, (...) kvifor gløymde vi Tilbake til fremtiden, den kanskje beste skildringa av krigsutbrotet, av den same krigen som vi aldri går lei av å lese om, der vi får ei drivande flukt jorda rundt med på kjøpet?» Morten Strøksnes i Dag og Tid.

Tilbake til fremtiden

Det er kveld i Roma i begynnelsen av det 20. århundre da to unge mennesker møtes på gaten: forskeren Helge Gram og billedkunstneren Jenny Winge. De innleder et forhold, og da de møtes igjen i Kristiania, blir Jenny presentert for Helges familie. Helges foreldre lever i et uhyggelig ekteskap som tydelig har preget hans oppvekst. Det blir også en stor belastning i forholdet mellom Helge og Jenny, og de går fra hverandre. Jenny oppdager imidlertid at hun har mye til felles med Helges far. Dermed forlater Gert Gram sin kone.

"Det är det jag tycker är det bästa med att resa – att bli ensam med sig själv och inte ha någon som vill råda och styra för en." Helge Gram är på besök i Rom och förtrollad av den främmande och sydländska världen, när han stöter på två unga kvinnor som fångar hans intresse. Han fattar särskilt tycke för Jenny Winge, en orädd och viljestark konstnär. Hennes tankar och åsikter börjar långsamt att förändra hans värld och livsuppfattning. Jenny gavs ut 1911 och blev Sigrid Undsets genombrottsroman. Romanen blev omtalad för sitt perspektiv på kvinnans frihet och sexualitet. Sigrid Undset (1882-1949) var en norsk författare som är mest känd för sin trilogi Kristin Lavransdotter. Hon tilldelades Nobelprisetet i litteratur 1928. Utöver medeltidsberättelser skrev hon även samtidsprosa och är en av den norska nyrealismens största författare.

Klassiska kvinnor

Den unga Kristin blir lovad till faderns vän Simon Darre. Men under sin tid i klosterskolan råkar hon en dag illa ut och räddas i sista stund av den stilige riddaren Erlend. Kristin blir förälskad, trots att den högättade unge mannens rykte är tvivelaktigt och att deras förhållande riskerar att få våldsamma konsekvenser för deras respektive familjer. Kristin Lavransdotter är Sigrid Undsets stora historiska romantrilogi som utspelas i Gudbrandsdalen på 1300-talet. Sigrid Undset fick med trilogin sitt stora internationella genombrott och erhöll kort därefter Nobelpriset med motiveringen "förnämligast för hennes mäktiga skildringar ur Nordens medeltida liv". Detta är första delen av tre.

Kristin Lavransdotter

Kristin Lavransdotter: 1. Kransen

Kristin konfronterar slutligen Erlend med hans osanningar, vilket får till följd att han rider bort från gården. När Kristin inser att han inte tänkt återvända beslutar hon sig för att söka upp mannen som hon delat hela sitt vuxna liv med och försöka nå tillbaka till kärleken. Men i landet seglar snart stora orosmoln upp i form av en sjukdom så hemsk att den hotar hela hennes familj. Kristin Lavransdotter är Sigrid Undsets stora historiska romantrilogi som utspelas i Gudbrandsdalen på 1300-talet. Sigrid Undset fick med trilogin sitt stora internationella genombrott och erhöll kort därefter Nobelpriset med motiveringen "förnämligast för hennes mäktiga skildringar ur Nordens medeltida liv". Detta är den tredje och avslutande delen.

Kristin Lavransdotter: 3. Korset

Fortellingen om Viga-Ljot og Vigdis er Sigrid Undset's første historiske roman, en dramatisk og lidenskapelig fortelling i sagastil, intens og spennende i både form og innhold. Handlingen er lagt til Oslo-dalen på Olav den Helliges tid.

Gå til www.bokskya.no for å se hvem som tilbyr eboken. "Olav Audunssøn og hans barn" er andre boken i tobindsverket om Olav, og her fortsetter han sin kamp for å forstå livet og de sterke kreftene som driver menneskene. Selv om Olav ønsker å leve et godt og riktig liv, floker det seg til for ham, og kampen mellom egen vilje og Guds lov blir sterk og farlig. Først bortforklarer Olav sin egen skyld og klandrer Gud og omgivelsene for de ulykker som skjer, og for at hans gjerninger gjenspeiles i barnas skjebner. Men til slutt innser han eget behov for tilgivelse, skrifte og botsgang. Handlingen foregår rundt Oslofjorden på slutten av 1200-tallet og begynnelsen av 1300-tallet. "Olav Audunssøn og han barn" utkom første gang i 1927.

Olav Audunssøn og hans barn

Olav Audunsson i Hästviken är den första boken av två om Olav som under hela livet för en kamp mellan sin egen vilja och Guds lag. Handlingen tar plats på och kring Oslofjorden när 1200-talet övergår till 1300-tal. Denna historiska roman av Sigrid Undset kom ut första gången 1925. I översättning av Teresia Eurén. SIGRID UNDSET [1882–1949] var en norsk författare och nobelpristagare. Undset debuterade med Fru Marta Oulie [1907], men fick sitt genombrott med den omtalade romanen Jenny [1911]. Mest ihågkommen är hon för sina historiska romaner.

Olav Audunsson i Hästviken

Jenny Winge on 28-vuotias norjalainen kuvataiteilija, joka muuttaa Roomaan, taiteilijoiden kaupunkiin. Ajatuksena on saada inspiraatiota ja oppia lisää maalaamisesta. Jennyn haaveet kokevat kuitenkin kolauksen, kun hänen henkilökohtainen elämänsä ajautuu pahaan umpikujaan. Ensin Jenny päätyy rakkaussuhteeseen tiedemies Helge Gramin kanssa. Sitten Jennyn elämään astelee muuan vanhempi mies, joka sekoittaa nuoren taiteilijan elämän. Pian Jenny on traagisessa tilanteessa, josta hän ei näe ulospääsyä. "Jenny" on Sigrid Undsetin modernistinen romaani vuodelta 1911. Sigrid Undset (1882–1949) oli norjalainen kirjailija, joka voitti Nobelin kirjallisuuspalkinnon vuonna 1928. Undset työskenteli sihteerinä ennen kirjailijanuraansa. Hän julkaisi vuosien saatossa yli kaksikymmentä kaunokirjallista teosta. Undsetin kuuluisin teos on keskiajalle sijoittuva trilogia "Kristiina Lauritsantytär".

relevance|desc

publishdate|desc

publishdate|asc

rating|desc

title|asc

author_lastname|asc

BookBeat gir deg tilgang til tusenvis av lydbøker rett på mobilen. Finn din neste favoritt ved å bla gjennom våre kuraterte topplister og kategorier.

Liker du å lese bøker? Oppdag tusenvis av e-bøker hos BookBeat. Velg og vrak mellom forskjellige sjangre, som bestselgere, krim, romantikk og mye mer!

Få tilgang til tusenvis av e-bøker på telefonen. Bla gjennom og finn din neste favorittbok i dag!

På vår bokhylle - Lydbøker

BookBeat lar deg nyte over 1 million lyd- og e-bøker på mobilen eller nettbrettet. Prøv gratis!

BookBeat - Lydbøker og e-bøker direkte på mobilen. Prøv gratis!

Med mindre du er ute på eventyr, er det bedre å registrere deg på nettstedet til {country}.

Du kan bla gjennom og finne de mest populære forfatterne og bøkene i BookBeat-appen her. Vi har et stort utvalg av ulike forfattere og sjangre, denne listen vil definitivt inspirere deg til en flott leseopplevelse i appen!

{AuthorName} -bøker – BookBeat

{NarratorName} som innleser – BookBeat

Er du på jakt etter din nye favorittinnleser, eller har du en favoritt du vil høre enda mer på? Da har vi noe for deg! Vi har samlet alle de mest populære innleserne og bøkene de har lest inn her.

Søk - BookBeat

Tittel

Person som tar oppvask og hører på BookBeat.

Forfatter

Sigrid Undset

Kom i gang med BookBeat i dag

Om oss

Følg oss

Hjelp og kontakt

Informasjon

BookBeat

Last ned BookBeat