Smerte er det du bare kan høre, alene i mørket. Det siste D.D. Warren husker, er at hun befant seg på drapsstedet etter mørkets frembrudd. En gulvplanke som knirket, en lav, nynnende stemme i øret – før det ble svart. Hun ble funnet alvorlig skadet i bunnen av en bratt trapp, og nå kan hun ikke bevege seg uten at smertene er uutholdelige. Hun kan ikke jobbe. Hun kan ikke engang løfte den tre år gamle sønnen. Seks uker etter finner politiet et nytt offer. D.D. er den eneste som kan ha sett morderen. Den eneste måten hun kan huske på, er ved å trosse smerten – og frykten.
