Uglen

Første boken om Mia og Holger lovet godt. Oppfølgeren var mildt sagt elendig. Makan til dårlig fantasi. Å bruke familiemedlemmer i historien nok en gang vitner om dårlig fantasi. Det var også som om jeg trodde Mía og Holger var demente. De virker helt fjerne til tider. Utrolig irriterende at de sa "hæ" til annenhvert spørsmål. Gjentagelser gjorde boka ufattelig lang. Anbefales ikke! Hør på noe annet!

Ok bok. Ikke helt sansen for at hovedpersoner eller hovedpersoners sin familie skal bli offere, synes det er litt gjengs blant krimforfattere. Liker ikke helt stemmen til innleser; men er helt ok.

Oppleser gjengir stødig innholdet i boken, men hva hjelper det når det er så håpløst dårlig. Siste del av boken særlig består av dialog som «miriam var med på aksjonen» «hvem?» «miriam» «hva var miriam med på?» «aksjonen» «hvem sa det?» «Julie» «hva sa Julie?» «at miriam var med på aksjonen». Når hver eneste replikkveksling, være seg mellom politifolk (som en burde anta har oppmerksomhet og om ikke over så iallefall gjennomsnittlig intelligens) på jobb eller andre, utspiller seg på den måten så må det være lov å bli frustrert som leser/lytter og betvile hvor realistisk dette er. Nok en gang gjør forfatteren underlige valg som hverken forklares senere hvorfor eller gir mening i seg selv når helheten avsløres. Mia er den kvinnelige Harry Hole bortsett fra at Harry faktisk gjør interessante resonnement inn imellom blackoutsene. I denne romanen blir Mias eksepsjonalitet kun en påstand og underbygges ikke eller observeres igjennom romanen.

En perfekt oppfølger, denne likte jeg like godt som første boka.