BookBeat lar deg nyte over 1 million lyd- og e-bøker på mobilen eller nettbrettet. Prøv gratis!

BookBeat - Lydbøker og e-bøker direkte på mobilen. Prøv gratis!

Med mindre du er ute på eventyr, er det bedre å registrere deg på nettstedet til {country}.

{SerieName} - Bokserie - BookBeat

I Dommedøgn følgjer vi fleire av bebuarane i Berg, blant anna den profetiske og merkverdige tenåringen Linn, som er sikker på at noko ille kjem til å skje. Hennar einaste venn i verda er Fiver, ein kvit kanin med raude auge, som også er klarsynt. Eller? Inga, som er ordfører og desperat prøver å få nye bedrifter til bygda ved hjelp av statlege omstillingsmidler. Ragnhild, ein misantrop og nyleg arbeidsledig narkoman som prøver alt ho kan for å røske opp i stillstanden. Heimesjukepleiaren Cecilie, som får eit merkeleg vennskap med ein gammal pasient. Dei prøver alle å gje meining til ein eksistens som verkar å ha mista no, men frå fjellet, ute i fjorden, heng ein stein som stadig trugar med å falle i vatnet.

Dommedøgn

En familie sitter på toget og spiser pølser fra en stor plastboks. To mennesker flytter alle eiendelene sine inn på badet. En ung mann finner en feil i den franske oversettelsen av Kafkas Prosessen. Himmelen skifter farge fra svart til blå, og idet den når en bestemt nyanse, begynner alle fuglene å synge. Inger Wold Lund lager kortprosa av hverdagslivets tildragelser. Med et enkelt språk forteller hun historier om dyr, planter, mennesker og hendelser dem imellom. De korte fortellingene kan også leses som en oppfordring til økt reseptivitet: Hvorfor ser vi det vi ser? Hvor mye av virkeligheten går tapt for oss fordi vi ikke holder øyne og ører åpne? Inger Wold Lund (f. 1983 i Bergen) er debutant. Hun har de siste årene bodd i Berlin, der hun virker som billedkunstner og skribent.

Ingenting skjedde

Kva gjer du om du snublar i ei matvare på matvarebutikken i Vang? Kva kjenneteiknar skopussfredag? Korleis omgår ein eldre damer? Kva er eigentleg meininga med Tom Waits? Kva gjer du når alt går til helvete? Og kvifor sit ein plutseleg på ein benk i Hong Kong? Om du er ein som også lurar på slike ting får du gode råd og rettleiing i Sigrid Hesjevolls Manual for betre dagar. Dei dagane du tenkjer at du kanskje ikkje treng hjelp. Men det gjer du.

Manual for betre dagar

Anna Louisa Germaine Millisdotter bor i en herskapelig Frogner-leilighet hun en gang tilsnek seg ved hjelp av key-lime-paier og kysseteknikker fra marinen. Siden har hun sovet i 15 år. Inntil hun bråvåkner 7. desember 2013. En kronikk i landets nest største avis minner henne om at offentligheten er full av nek. Og at verden trenger henne – tross alt. Et eget rom er et moderne kammerspill med plass til både bitcoins, salongpistoler og Pussy Riot. En feministisk satire om penger, pupper og professorater.

Et eget rom

"Følelser finnes i alle kulturer. Følelser kan ha ulik farge, lukt og smak. Følelsene blandes sammen og stivner. Til slutt har du en gulrotkake." Maia Kjeldset Siverts (f. 1990) debuterer med en vill samling av korttekster om blant annet forvirret kommunikasjon, onani, narsissisme og mennesker som blir dyr. For å nevne noe.

Det ble en rotte!

I Senteret utforsker Victoria Durnak store temaer som ensomhet og fødselsdepresjon, men med en lun fortellerstemme som er undrende og smart på samme tid. Som i forrige roman, Torget (2015), undersøker Durnak hvordan møter mellom mennesker kan foregå i vår tid. Mens Torget tok for seg nettstedet finn.no, foregår handlingen i Durnaks nye roman på kjøpesenteret. Vi blir kjent med bokas hovedperson; en ung mor som har flyttet til Skien for å komme seg bort – bort fra Oslo. Bort fra han som ikke ville være far til barnet hennes. Hun tilbringer dagene sine på Herkules senter, besøker butikkene og menneskene som jobber i dem, betrakter dem og forsøker å komme i kontakt med dem, samtidig som hun prøver å være mor til en datter hun ikke engang har klart å gi navn. Ifølge navneloven har man seks måneder på seg til å gi barnet sitt et navn. Man kan gjøre mye på seks måneder.

Senteret

En ung kvinne mister livet. Helt plutselig. Og den unge mannen, omtrent på denne kvinnens alder, kjenner hvordan hendelsen skyter ut i alle retninger – barndom, familie, jobb-, privat- og sosialt liv. Han kjenner alle tings deltagelse i alt. Som vil si ingenting. Jeg kom plutselig til å slutte å tenke på deg er en sår og skjør samling som viser hvor vanskelig det er å ta vare på seg selv, ikke minst de sidene ved oss som er avhengig av andre.

Jeg kom plutselig til å slutte å tenke på deg

I Silje Bergum Kinstens boksingel møter vi i løpet av tre noveller, to bestevenner (gutter), tre bestevenner (jenter) og et parforhold (gutt, jente) som ikke helt går på skinner. Guttene møter vi i novella «Kompiser», de er de litt tøffe, skumle, som sitter bakerst i klasserommet, men som ikke er som du trur inni seg. Hvem er vel egentlig det? Jentene får du hilst på i «Fire ganger fram og tilbake», de drar på badetur for å være sammen og snakke om ting. Men er det noen som spionerer på dem der borte? Paret melder seg i «Bak kjerka» og er som de fleste par: en vil én ting, den andre noe annet – og hvordan pleier sånt å gå?

På skolen, i vannet, bak kjerka

Familien er den ene tingen som absolutt ingen kan velge seg på forhånd. En forelder kan kanskje velge hvilket barn det vil føde, men barnet har ingenting det skulle sagt. Det kan heller ikke bli til uten. Man kunne sagt at de aller fleste av Guds funksjoner i Bibelen, blir, på jorda, på landjorda, utført av familien. Det er den vi ber til, som regel. Det er den vi elsker og beskytter, eller hater og forlater. I Familien din skriver Nora Eide seg gjennom bredden i dette emosjonelle spekteret, fra savn til emosjonell tretthet, fra overvekt til likegyldighet. Slik tannlegen pirker i tennene på jakt etter råte, pirker Eide i vante og uvante familierelasjoner for å finne de faktiske bindingene mellom oss. Novellene, historiene og tekstpunktene som utgjør Eides debutbok, forteller oss at vi kan ikke ta hensyn til alt og alle hele tiden. Det går bare ikke. Og med den første overseelsen, den første lille revnen i tøystoffet, blir ingenting det samme igjen. Som det heter om så mye. Et sted skriver hun: «Det er stille, søsknene hans sitter lent mot skuldrene hans på hver side. Sover med åpne munner og løftede øyebryn. De ser like overrasket ut begge to, som om de virvler gjennom den samme drømmen,» og det er fra den tenkte kollektive identiteten (den samme drømmen) mye av gnisset i familiekonstruksjonen ligger. Hvem vil hva og hvem får lov til hva. Familien kan hjelpe eller ikke hjelpe. Forhindre. Familien kan ofre eller ikke ofre. Familien kan lære deg å være en du til syvende og sist ikke ønsker å være. Og hva gjør man med det?

Familien din

Eva lever et forholdsvis normalt, gjenkjennelig og godt liv. Jobb, egen leilighet, nye og gamle venner og så videre. Ingen grunn til bekymring, ytre sett. Men så en dag, på baderomsgulvet, får hun et panikkanfall. Og uten at hun skjønner hvorfor inntar frykten kroppen hennes, hun blir det veldig mange mennesker er: Engstelige, fryktsomme, utsatte. Hun søker seg bort fra vanlig samvær, vil heller sitte på rommet og passe på seg selv, eller løpe runder på Bislett sammen med ingen. Runder på runder som skal passe på henne, styrke kroppen, sørge for at hun ikke dør. Som hun kan gjøre når som helst. Folk dør jo hele tiden. Uten forvarsel. I alle aldre. Så hvorfor ikke Eva? Du dør ikke er både en veldig liten og nær sagt uendelig stor roman – om hvordan en ofte uforklarlig og tilsynelatende årsaksløs angst kan prege oss mennesker. Få oss til å søke bort fra det vi før søkte oss til. Fordi vi skjønner en grunnleggende grufull ting: at det ikke går av seg selv å være oss selv. Vi må slåss for det. Som regel mens ingen ser på. Men det er også en historie om å leve videre mens man slåss. Og om de venna som ikke slutter å ringe, selv om du aldri ringer tilbake. Jeg løper aleine, flere ganger i uka drar jeg hit, før jobb, etter jobb, løper runde på runde, forbedrer tidene mine, løper bak folk og forbi folk, varmer opp og løper ned etterpå, sitter på gulvet og tøyer, bruker kroppen min for å kjenne at den er der. Hver dag er jeg overraska over at den fortsatt er der.

Du dør ikke

Lotta Elstads nye roman rommer den samme skarpe og smarte humoren som hennes tidligere bøker. Vi møter Hedda Møller etter en traumatisk flytur og en strabasiøs ferd tilbake til Oslo, gjennom et kriserammet Europa med tog og buss, skitne rom på vandrerhjem og en one-night-stand i Berlin som aldri slutter å sende meldinger i CAPS LOCK. Hjemme igjen oppdager hun en uønsket graviditet. Det burde være lett å gjøre noe med. Det er det ikke. "Jeg nekter å tenke" er en sort, feministisk samtidskomedie om politikk, kjærlighet – og en avgrunn som er farlig nær.

Jeg nekter å tenke

En februardag i 2017 reiser den 31-årige forfatteren Audun tilbake til Berlin for å besøke den 30-årige programmereren Martin, som han delte leilighet med for sju år siden. Martin tjener godt og flytter snart sammen med kjæresten, men opplever et stadig sterkere ubehag ved å leve i et klassesamfunn, i et av verdens frieste land, som «gir for lite rom for noe annet enn lønnsarbeid». Denne konflikten fører de tidligere romkameratene inn i en lavmælt unntakstilstand, en vinglete samtale, full av innfall og utfall, om livet under og bortenfor kapitalismen.

Fire dager i Berlin

Firenze har rundt 400 000 innbyggere, men langt flere besøkende. Ti historier tar oss gjennom et varmt og vanlig sommerdøgn i den verdensberømte middelalderbyen, med vanlige og samtidig helt forskjellige mennesker, som kanskje likner hverandre mer enn de skulle tro?

Firenze

Jeg var plutselig levende. Slik åpner Fredrik Hagens andre diktsamling Alt er barndom, og understreker det aldeles vanvittige og ufrivillige i å bli født. Først gro, som et frø, i en annens kropp, som om denne kroppen var blomsterjord. Siden bli trykket ut av den og matet og passet på og alt det der. Og så, ikke lenge etter, den nådeløse forventningen om å bli noe eget. Noe med vilje. Noe med overlevelsesinstinkt. Noe med varme følelser. Hvor kom alt dette fra? Fra frøet? Fra den kvinnelige blomsterjorden? Fra barnet som vi alle har vært?

Alt er barndom

Sarah Zahids debutsamling handler om unge, norsk-pakistanske Sarah fra Holmlia og Bjørndal. Dikt fra familieliv og oppvekst. Dikt om skole og ferie. Og et gryende voksenliv. Dikt fra forstadsgater og sentrumsgater. Populærkultur og nasjonalkultur. Om normer og frihet og tilhørighet. Det er mer som skiller oss ad enn holder oss sammen, er det generelle inntrykket verdens nyhetsbilde gir oss borgere om dagen. Sarah Zahid er en aldri så liten motvekt. Heldigvis. Men uten at diktene hennes blir naive. Heller blir de mangfoldige og grunnleggende demokratiske.

La oss aldri glemme hvor godt det kan være å leve

"Det føles rart. Alt vugger. Jeg lener meg forover og faller ned på gulvet." Dette er første reaksjonen hovedpersonen får på en av romanens første sider, som foreslår at hun kanskje lider av ME, kronisk utmattelsessyndrom. Men hun vet ikke. Hun vet ikke helt hva det er. Bare at det er noe. At livet slik hun kjenner det, slik hun har opp til nå har levd det, framstår forandret. Hvordan finne tilbake til livet slik det var? Hvordan fortsette når kroppen kanskje ikke orker? Og hva skjer med omgivelsene dine i en situasjon som dette? Med Jeg vet ikke helt hva det er har Silje Bergum Kinsten skrevet en sterk og gjenkjennelig roman som vil være til glede for alle og hjelp til mange.

Jeg vet ikke helt hva det er

Hukommelsen er levende i kroppen. Hva bruker vi vel mer tid på enn å forsøke å forstå oss selv ved hjelp av minnene? Han ligner en måte å sove på er en diktsamling om voldsomheten i å leve, å være et menneske sammen med andre mennesker og alene, om å se noen ville dø. Vi følger et jeg bakover og framover, i barndom og voksenliv, i minner og handling. Hva skjer med verden og menneskene i den når noen forsøker å ta sitt eget liv? Hva skulle du gjort, om du kunne gjort noe? Hvem er vi i verden når noen ønsker å forsvinne fra den?

Han ligner en måte å sove på

Ivana vil bli skuespiller men kommer ikke inn på Teaterhøgskolen. Kaja er forlovet med en utro mann (Jostein). Hun tar kontakt med Ivana og foreslår følgende – at hun på et eller annet vis blir venn med elskerinnen (Sunniva) og får henne til å avslutte affæren hun har med Jostein: Du kan begynne med å bli medlem på samme treningssenter som Sunniva og ta det derfra. Du vil få godt betalt. Erfaringen vil dessuten gjøre deg til en mye bedre skuespiller og du vil garantert komme inn på Teaterhøgskolen i neste runde. Du har 12 måneder på deg. Hva sier du? Vennskap er som garderober. Noen er solide, med dempet belysning og stilig interiør. Varmekabler på gulvene. Velgjørende såpe i dispenserne. Andre er bygget med billig materiale og har lamper som fremhever dine verste trekk.

Smilefjes. Tommel opp. Regnbue

Hovedpersonen i Linn Strømsborgs roman Aldri, aldri, aldri har aldri ønsket seg barn. Hun har vært samboer med Philip i åtte år, og de har vært enige om at de ikke skal ha barn – helt til nå. For kanskje vil Philip allikevel bli pappa? Og mens hennes to beste venner venter sitt første barn, og moren hennes stadig maser om barnebarn, og hverdagen renner over av småbarnsforeldre og fødsler og andres tidsklemmer, så står hun støtt i livet sitt og valget sitt om å ikke ville ha barn. Aldri, aldri, aldri er en roman om hvorfor vi får barn, og hvorfor vi ikke får barn. Det er historien om å velge noe annet enn det som forventes av en, men samtidig bare ønske seg et vanlig liv.

Aldri, aldri, aldri

Halvparten meg, halvparten deg er en roman om å være mor, å bli en mor og å ha en mor. Det siste er obligatorisk, resten er frie valg. Det er også en roman om liv og død, fødsel og hverdag. Den tynne linja som skiller alt. Det plutselige. Og langsomme. Hukommelse. Liv som former liv. Det som blir borte.

Halvparten meg, halvparten deg

Dette er en historie om sorg. Og om kronglete kjærlighet. Og om psykisk helse. Og om det mørkeste mørke, og det lyseste lys. Og om å være pårørende. Og om et av de 593 selvmordene i Norge i 2017. Og om å være mødre og døtre. Men det er også en historie om latter.

Mødre og døtre

Det er nesten desember, og den 87. juleparaden sørger for å stenge av ti kvartaler mellom Sunset og Hollywood Boulevard, mens foreldre med medbrakte barn og feltstoler sitter tett langs de vanligvis så aggressivt trafikkerte bulevardene. Nå koser vi oss. I denne boksingelen finner dere essayene «Et slags julekort», som handler om Morten Harkets megahit «A Kind of Christmas Card» fra 1995 og Hollywood i jula, og «Aldri forstumme», som tar for seg julemusikk. Av de utallige ritualene vi blir utsatt for hver jul, er kanskje julemusikken det mest allestedsnærværende og destruktive, skriver Sondre Lerche i åpningen av essayet. Denne boksingelen er en smakebit på Lerche som essayist, og viser ham som en kunnskapsrik og humoristisk skribent.

Et slags julekort ; Aldri forstumme

Ifølge Lerche finnes det ingen guilty pleasure i musikken. Bare pleasure. Vel så viktig som musikken vi kjenner og elsker, er de mer tilfeldige musikalske møtene utenfor komfortsonen. Det er heldigvis slik at musikk som noen kan finne ubrukelig kan bety alt for naboen, eller millioner av mennesker. Denne bokens tekster omfavner dette. "Alle sanger handler om deg" består av entusiastiske og personlige essays om musikk. Noen går helt tilbake til barndommen i Bergen og den unge Lerches nesten selvutslettende forhold til a-ha og Morten Harket. Andre tar for seg senere helter som Prefab Sprout, Fiona Apple og Milton Nascimento. Det er også gjort plass til konsertopplevelser i USA, med blant annet St.Vincent, Beyoncé og Kygo. Og det løpes langt, i Los Angeles, med ambient på øret.

Alle sanger handler om deg

"Jeg slenger meg på senga. Det er godt jeg ikke har en gønner. Kanskje det er det jeg skulle sagt? Girls don’t masturbate. At all. Because we have more important things to do. Like working out. And baking cakes. Jeg går inn på internett, googler ostekake. Den var fin, sier jeg til meg selv. Zoomer inn på bildet av en ostekake med gult gelélokk og bær på toppen. Blåbær, bringebær. Åh, jeg får vann i munn. Skrur av telefonen." Dum naken er en roman om forholdet man har til seg selv og andre, om å være ensom, men å skaffe seg sin egen autonomi, om Porsgrunn, Oslo, London og herpes.

Dum naken

Jeg pakka tingene mine. Og så dro jeg. Jeg skulle ha mitt livs år. Jeg så for meg at folk flokka seg rundt meg første skoledag. Men jeg var som en varseltrekant på en tom landevei. Lysende og annerledes. Midt i Oklahoma, USA. De fleste tenåringer i dag – og vi som var tenåringer på 90-tallet og tidlig 2000-tall – kjenner til high school i USA fra TV og film. Men hvordan ser high school-livet ut på ordentlig, for en som kommer fra lille Norge? Fortalt i et muntlig og refererende språk er Ebba Schjølberg Eirings ungdomsroman Alt er OK en skildring av hvordan det er å være norsk i USA spesielt, men også en fortelling om hvordan det er å være tenåring generelt. Mellom touchdowns, milkshakes og smellinga av skapene i korridorene fortelles en historie om et lite, men samtidig stort år.

Alt er OK

Øyvind (30) sier opp som journalist i protest mot klikknyhetene. Utstyrt med mobilnakke og allværsjakke får han jobb som ufaglært assistent på Åslia Aktivitetsskole, i utkanten av Oslo. Øyvind skal jobbe på basen for fjerdetrinn, som har sitt siste år med skolefritidsordning. Assistenten er en roman om fellesskolen, fotball, Fortnite og Forskjells-Norge.

Assistenten

På femtiårsdagen sin oppdager Evelyn at innboksen hennes er lagt ut på nettet som et søkbart arkiv. Dette fører til en rekke hendelser; mannen vil skilles, datteren vil ikke prate med henne, hun får sparken og ender opp med å flytte til en hytte på fjellet for å få være i fred. Men en dag dukker Astrid opp. Evelyns innboks er en ubehagelig fortelling om alt internett vet om oss. Med humor og et skarpt blikk på samtida skriver Durnak fram et portrett av en kvinne som mister alt, når alt blir gjort tilgjengelig på internett.

Evelyns innboks

En dag skal vi alle dø. Som regel dør våre foreldre før oss. Noen ganger dør de brått, noen ganger får vi en mulighet til å ta farvel. Noen ganger sier ikke den dødssyke fra om at det snart er slutt. Noen ganger sier ikke engang ens egen familie fra om at det er slutt. Noen ganger er faktisk livet slik at ens far kan være død uten at du vet noe som helst. "Jeg tenkte over situasjonen: En person i Haugesund forteller min tante på mammas side som ringer min onkel på mammas side i Stavanger som ringer meg i Madrid. Tre ledd før sønnen."

Den siste komle

M. Seppola Simonsens debutsamling er en slags undersøkelse eller innsirkling av kvensk identitet og språkløshet i vår tids Norge. Diktene leter i slekt og slekters gang, i natur og dyreliv, i drømmer og syner, i kropp og hjerte, de halser etter ekko fra forlatte liv og bruddstykker av et glemt språk, på jakt etter det vi er i alt det som en gang var. For hvor mye av oss ligger ikke gjemt, og kanskje glemt, i de som levde før oss? Som gjorde grunnen rede? Dette er dikt om å være en fremmed i møte med seg selv, med sitt eget språk, og natur, og hjemland. Vinner av Tarjei Vesaas' debutantpris 2022

Hjerteskog = Sydänmettä

Lilja er ei flott jente. Det er alle enige om. Kjempefin jente. Skikkelig trivelig. Helt super. Og utrolig flink. Og så smart. Og så talentfull. Det er bare denne ene, lille tingen: Lilja er resultatet av kloning. Men det er ikke noe folk tenker på. Eller snakker om. Eller bekymrer seg over. Følgefeil er en mørk og morsom roman om alt som går i arv, og alt som ikke burde det.

Følgefeil

Marte Qvenilds debutroman Sommerfesten begynner med at hovedperson Sylvi brått blir svimmel og må sette seg. Hun venter besøk av sønn, svigerdatter og sønnesønn, og da må alt være på stell. To typer loff, sønnesønns favorittpai og så videre. Men Sylvi er ikke like ung og sprek lenger. Hun har begynt å skrante. Slik gården hennes har begynt å skrante, fordi kloden har begynt å skrante. Og snart viser det seg at den lille kjernefamilien som kommer på besøk også har begynt å skrante. Sommerfesten er en lydbok om å miste dem som står nærmest og om retten til å få bestemme. Over eget liv, over andres og over kloden.

Sommerfesten

Hvordan forholde seg til livet som en ruin? Når morens demens forverres og hun får behov for døgnkontinuerlig omsorg, forandrer Lines verden seg. Det som en gang var et solid eksistensielt reisverk, ligner stadig mer på en ruin hvor det livet hun og moren har levd, ligger i biter rundt henne. Hvordan skal hun klare å holde det samlet? Og samtidig bevare troen på mening og overskridelse i sitt eget og morens liv? Hva skjer med et liv som den levende ikke klarer å forholde seg til? Så vanskelig og så ufattelig enkelt er et rørende og opprørende forsøk på å bevare troen på kontinuitet og tilhørighet i forholdet mor og datter, foreldre og barn.

Så vanskelig og så ufattelig enkelt

Bjørnholt vgs er en engstelig, rasende og håpefull diktsamling. Sarah Zahids andre diktsamling følger særlig to elever ved Bjørnholt videregående skole på Søndre Nordstrand i Oslo: Nawal og Sergio. Begge står, som så mange ungdommer med innvandrerbakgrunn gjør, i en front mot front-kollisjon av ulike narrativ: Hva familien forventer av dem, hva samfunnet forventer og hva man innimellom, i stille stunder, forventer av seg selv. Hva er det klisjeen sier? Du kan bli det du vil. Virkeligheten vil det som regel annerledes.

Bjørnholt vgs

Tildelt Sørlandets litteraturpris 2024 Aslaug har en i utgangspunktet meningsfull jobb som kommunikasjonsansvarlig i den ideelle organisasjonen Framtid med Visjon. Likevel fyller jobben henne med stadig økende ulyst og irritasjon – i den grad at høydepunktet i arbeidsuka er kake til lunsj hver onsdag. Virkelig akutt blir vantrivselen når den hundre prosent politisk korrekte Karen-Britt ansettes og tildeles kontorplass til venstre for Aslaug i det åpne kontorlandskapet. En mental bombe er i ferd med å detonere – i nær framtid. Tute med de ulver som er ute er en roman som harselerer litt med både by og bygd. Det må da være lov.

Tute med de ulver som er ute

Kjære fremtidige hytteeier, forstår du hva den norske hyttedrømmen er lenger? Mitt merkenavn er Tusse, og jeg er en bærekraftig prototype av det nyeste innen hyttekos – en søt, helnorsk og høyteknologisk liten tusseladd, glad i at menneskene nyter fjellheimens enkle gleder. Familien Eyde, derimot, har dessverre mistet all kontakt med naturens ro og skjønnhet. Det er min oppgave å lede dem ut av denne gudsforlatte hyttebyen, tilbake til stolt, norsk hyttetradisjon her ved Soria Moria. I mine nedtegnelser i Hytteboka vil det vise seg hvorfor det var nødvendig å felle familietreet – iverksette en form for «degrowth». Jeg innrømmer først som sist at jeg slaktet luksuspurka Astrid og griskegrisen Per, for de var ikke mennesker lenger. Det blir så visst litt uhygge denne påsken, men du må forstå at jeg gjør dette for vårt alles felles beste. Hyttebok er Ole-Petter Arnebergs andre roman, og hans første påskekrim.

Hyttebok

Fifty/Fifty er en roman om Alex, en permittert lektor som snart skal på rehab. Når han ikke drikker, sitter han på det nye Nasjonalmuseets bibliotek og strever med essayet «Om den særnorske godheten i Tarjei Vesaas’ forfatterskap». Under en pause i skrivingen blir han oppmerksom en skater som forsøker å sette en 50/50 ned metallrekkverket utenfor museet. Romanen handler om avrusning og skating, arkitektur og byrom, kunstens og menneskers begrensninger og muligheter. Boken ble nominert til Sørlandets litteraturpris.

Fifty/fifty

Britt har gjort som hun skal hele sitt liv. Hun har tatt ansvar, rydda opp etter seg selv og andre. Nå har hun skjelt ut hele familien sin og venna deres. Og det eneste hun angrer på, er at hun ikke gjorde det for lenge, lenge, lenge siden. Faen, faen, faen er en roman om sinne og trass, om å ønske seg et annet liv – og en annen verden. Men det er også en roman om å overraske seg selv, om å falle sammen og å ta seg sammen, og om alt som kan skje om du bare tør høre på deg selv.

Faen, faen, faen

Hva har vi rett til å kreve av livet? Lykke? Trygghet? Tilstedeværelse? Anne er på et sted i livet hvor det som en gang var svar, begynner å bli spørsmål igjen. Er det virkelig her du vil være? Og sånn du vil ha det? Bare surrer hun eller er det noe som er fundamentalt galt? Og hva skal hun i så fall gjøre med det? Forandre én ting, forandre alt? «Eller skal jeg bare lene meg tilbake? Lytte til Nietzsche og elske min skjebne, uansett hva som skjer eller har skjedd. Se på alt som inntrer i livet, glede, smerte, tap og sorg, som nødvendig. Ikke ønske meg noe annet, verken i fortiden eller fremtiden eller for all evighet. Ikke bare tåle det nødvendige, men elske det.»

Hvor jeg ble av

Sommeren 2000 blir Johan Berg ansatt i Forsvarsdepartementet. Som fersk byråkrat mottar han et brev fra en tidligere utenlandsstasjonert norsk soldat. Brevet burde være enkelt for den norske stat å svare på. Likevel er det noe ved henvendelsen som uroer den uerfarne byråkraten. Han formulerer et kortfattet og i overkant imøtekommende svar, som leder til et møte mellom den forhenværende utenlandssoldaten og det norske embetsverket. Møtet skal bli avgjørende i Johan Bergs videre liv, både profesjonelt og privat. Underspill er en eksistensiell roman som skildrer hvordan det kan oppleves å jobbe innenfor et større system, der enkelte spørsmål verken skal stilles eller besvares.

Underspill

Miguel og Nora, far og datter, lever i hver sine verdensdeler og forsøker begge å skape paradis på jord. En Edens hage. Miguel gjennom politisk krigføring. Eller revolusjon, om du vil. Datteren i et drivhus i botanisk hage. Nora har ikke sett eller hørt fra faren på flere tiår da familien ringer fra Mexico. Hun blir oppfordret til å komme tilbake. Faren kan trenge henne. Drar hun? Klart hun drar. Men drar hun bort fra, eller til noe? Edens hus er en roman om frø og patroner.

Edens hus

Tretten år gamle Sol oppdager at foreldrene har delt bilder av henne i sosiale medier siden hun ble født, uten å spørre om hennes samtykke. Som en slags hevn, eller kanskje et forsøk på å gjenvinne kontrollen, bestemmer hun seg for å slutte å snakke. Etter hvert henvender en stemme seg til henne. Denne gir Sol tilgang til en indre, fri verden, som snart fletter seg inn i – og påvirker – hennes fysiske virkelighet.

Kometjenta

Mariane har i en årrekke levd et vellykket og hektisk liv som trendanalytiker. De internasjonale livsstilselskapene stiller skyhøye krav, og Mariane mislykkes sjelden. Men en pitch for Nike slår fullstendig feil, og Mariane tar en selvpålagt pause i Athen. Mens hun prøver å analysere situasjonen og slikke sårene, river en viktig telefon henne ytterligere ut av balanse. Fra multinasjonale forhandlinger i 27. etasje i Tokyo til hardt fysisk arbeid i Gruve 3 på Svalbard: Nødutgang til dagen er en reise mellom generasjoner, på jakt etter ny forståelse av egen identitet. Swoosh!

Nødutgang til dagen

ER DU LITT SLITEN? ER DU ALENE? TRENGER DU FRISK LUFT OG NOEN Å VÆRE MED? MØT OPP I TENNISHALLEN NESTE ONSDAG KLOKKA SJU! TA PÅ DEG GODE SKO! DU ER VERDIFULL! VI TRENGER DEG! BLI MED I KOLONNEN! Sånn lyder annonsen i starten av Vegard Sæterens nye roman, Terrenget. En roman om utsatte mennesker som har blitt lovet at bare de føyer seg til, bare de slår følge og gjør som Oggy (lederen) sier, så vil de, et sted der framme, finne godhet, finne samvær, finne mening og fylde. Men hvem kan egentlig love sånt? Og er vi ikke framme snart? «Terrenget» følger en håndfull litt slitne, litt ensomme mennesker som følger en kolonne inn i et øde landskap. Hvordan tror du det går? «Terrenget» er en liten roman om det kanskje største av alt: meningen med tilværelsen i hver og en av oss.

Terrenget

Hvor vanskelig er det egentlig å være psykolog? Er det ikke bare å lete fram sin mest empatiske side, være en sjeldent god lytter og lire av seg det første og beste man kommer på? Lars Dehlis debutroman handler om en ung mann som slumper til å starte en ulovlig psykologpraksis. Han gjør i det hele tatt mye galt, som å falle for en av pasientene. Men underveis tilegner han seg også kunnskap om litt av hvert, som hvordan man kan kurere tvangshandlinger og hvorfor metakognitiv terapi er overlegen psykoanalyse.

Illegal praksis

I metaforisk forstand kan blod bety alt fra liv og lidenskap, til begjær, sinne og inspirasjon. Men kanskje først og fremst betyr det familie. Familien er ditt eget blod. Og den følger deg, og fyller deg, hele livet. I første dikt i Blodbank dør moren til poeten. I alle de påfølgende lever hun likevel. Blodbank er, som verden, både nådeløs og full av nåde. Det er en samling om en tynn og kald tenåring, som prøver å bli en stor og sterk voksen. Som prøver å vinne sitt evige basketak med blodet.

Blodbank

Jeg er ikke mor. Jeg spiller mor. Det er bare en rolle. Bare et manus jeg har memorert, en sjekkliste hvor jeg krysser av på varme og trygghet, tålmodighet og milde gester og en tilstrekkelig omsorgsfull tilstedeværelse. Jeg er den endimensjonale hovedrolleinnehaveren på amatørteateret; jeg snakker slik jeg tror en mor snakker, jeg beveger meg slik jeg tror en mor beveger seg, jeg prøver å gjøre de tingene som jeg tror en mor ville gjort; kysse, trøste, trekke opp sokker, tørke bort sikkel. Hva skjer når morsinstinktet bare ikke dukker opp? I God mor møter vi en kvinne som nettopp har født sitt første barn, og aldri har hun følt seg så liten og verdiløs som nå. Aldri så betydningsløs. Med et barn i armene som føles som en fremmed. Hva gjør en god mor? Og hva gjør en mor god?

God mor

Dagsverk inn og fridager ut: Repetisjonen råder helt til livsverket er komplett. Før enden er nådd, vil de fleste av oss ha opplevd et gitt antall brudd med den samme gamle tralten; noen planlagte og noen påtvungne, noen gledelige og noen besynderlige, noen unødvendige og noen bent frem opprivende (brudd med den samme gamle tralten). I TABES (Livet pluss minus, Havaristenes kamp på veiskulderen, Det uhyrlige sammendrag, Manifestasjon av det overskridende, Faen til liv) finner en håndfull slike brudd sted; på offentlig transport, i vaskerom og ved spisebord; i møte mellom slektninger, naboer og fremmede.

TABES

Først bor Oda sammen med mamma. Så flytter hun ut og bor alene på studenthybel. Så møter Oda Espen. Så flytter de sammen. Og ganske plutselig kommer Bebien også. Kaia Dahle Nyhus skriver nært om unge menneskers hverdagsliv, i en sjarmerende, småskakk naivistisk realisme. En delt på to er hennes første roman.

En delt på to

«Jeg kjenner ikke/ kjærlighetens forhold/ til sine harde handlinger,» skriver Erlend Wichne i et av de første diktene i sin nye diktsamling Og. Og det er verselinjer som fanger opp et par av de største av denne samlingens strømninger: det vi kaller kjærlighet, og det vi gjør i dens navn. Det er en samling om bortføring og flukt. Om fisken i elva. Og øyet på himmelen. Det er en samling som krysser landegrenser. En samling som slåss mot tidas strøm. Det er menneske mot minner. Konflikt mot fred. Laks mot drone.

I Utsatt sommer møter vi mennesker som alle har en nestenhet ved seg, en rest av fortid eller avbrutt framtid. En blomsterselger aner fare når kunden vil ha en fredelig bukett. En kvinne følger etter en mann inn i skogen. En mor går ut av hjemmet sitt for siste gang. Livet er fullt av løse tråder. Plutselige kjennskap og skiftende vennskap. Opplevelser som er like ensomme som intime. Gjør de oss sterkere eller svakere? Og hvor blir den sommeren av, da alt skal begynne på ordentlig?

F°

Om oss

Følg oss

Hjelp og kontakt

Informasjon

BookBeat

Last ned BookBeat